Sirkulær økonomi handler om å få mest mulig ut av ressursene våre, og å sikre bærekraft på både kort og lang sikt. Forskere mener vi med koronasituasjonen har en gylden sjanse til å «kickstarte» prosjektene. Og å skape et oppriktig engasjement rundt økonomisk vekst, avfalls- og ressursforvaltning i de neste tiårene.

Hele tanken rundt sirkulær økonomi; å forbruke mindre og fordele bedre, dreier seg jo i bunn og grunn om å la det hele sirkulere. Med andre ord å «lukke sirkelen» slik at ingenting slipper ut, men brukes om igjen i en uendelig sirkulasjon. Bruk og kast-mentaliteten - også kalt lineærøkonomi, skal her vike for gjenbrukstanken. Lineær økonomi har vært formålstjenlig med tanke på å holde handelen i gang. Men etter å ha sett hva utarming av naturressurser gjør mot miljøet, har folk begynt å tenke alternativt. Også med tanke på nye muligheter for sysselsetting.

Krisepakker gir mulighet for sirkulær økonomi

Det er fullt ut mulig å redusere klimagassutslipp knyttet til norsk produksjon. Men det er viktig at næringen får på plass midler til omlegging av materialvalg på emballasje, tekstiler etc. Og det betyr også en omlegging med tanke på volum av materialer. Med andre ord: Skal man bevege seg over mot et lavutslippssamfunn, må man først investere i infrastruktur og produksjon av teknologier med lite karbon. Dette fordi det gir større potensial for gjenvinning i materialene, samt større materialeffektivitet med forlenget levetid.

Med utgangspunkt i koronasituasjon har vi slik sett muligheten til å sette dette tankegodset under lupen, som mer enn kun en livsfilosofi for de mest ihuga av oss. I 2020 delte regjeringen ut krisepakker på 100 milloner kroner til tiltak myntet på sirkulær økonomi. Og for 2021 er det foreløpig bevilget 40 millioner for tilsvarende tiltak. Grunnet store omveltninger og krisepakker for næring berørt av korona, gir dette en fin mulighet til å legge om produksjon og tankesett mot et mer miljøvennlig alternativ. Krisen har også vist hvor sårbart det lineære økonomisystemet er når det blir knapphet på ressurser og tilgangen til disse.

Alt henger sammen med alt

For å oppnå slik utslippsreduksjon må forbruket i befolkningen reduseres, samt mer bærekraftige produkter lanseres. Tanken om materiell gjenbruk må bli normen snarere enn unntaket. Og dette i en dugnadsånd som gjelder for det enkelte forbrukersinn så vel som i storindustrien. Produksjon i varehandel må forbedres ned på detaljnivå, med forbedret kvalitet og holdbarhet. Dette er spesielt viktig i sammenheng med nye teknologier og materialer med lite karbon. På den måten kan produkter utgått på dato, igjen inngå som råvarer i ny produksjon. Men det betyr også at forbrukeren må ha nok av tilbud på miljøvennlige valg, og at industrien tør å ta omkostningen ved skifte av retning.

Så hva vinner vi på sirkulær økonomi? Forurensningen går ned og forretningsmodeller blir grønnere. Samfunnet «designes» for å inngå i, og produsere for gjenbruk: Vi skaper en verdikjede som tar sikte på å etterligne naturens eget kretsløp, og slik sett tar vi bedre vare på det som lever rundt oss.