Overtid – pålagt eller frivillig?

August 17, 2023 Bjørn Erik Ihlen

Arbeidsmiljøloven regulerer overtidsarbeid. Vi går gjennom reglene, hvor mye du kan jobbe, og hvor mye lønn du kan få for strevet.

I denne artikkelen kan du lese om:

Hva er overtid?

Men før vi forklarer overtid tar vi en titt på avtalt arbeidstid og det som, ifølge arbeidsmiljøloven, er alminnelig arbeidstid.
Avtalt arbeidstid er det som følger den ansattes arbeidsavtale og er den tiden som skal tilbringes til arbeid.
Alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av en normal arbeidsdag, og 40 timer i løpet av en normal arbeidsuke. Bedriften kan være omfattet av en tariffavtale som påvirker timeantallet, dette gjelder ofte dersom det er snakk om skift- eller turnusarbeid. Da er alminnelig arbeidstid noe redusert, det kan du lese mer om her.

Hva er overtid?

Overtid kan gi både arbeidsgiveren og den ansatte fleksibilitet når det gjelder å håndtere økt arbeidsmengde eller uforutsette situasjoner. I tillegg sikrer det ansatte å bli kompensert for ekstra innsats utover vanlig arbeidstid.

Overtidsarbeid er de ekstra arbeidstimene som du jobber utover det som, ifølge arbeidsmiljøloven, er alminnelig arbeidstid. Dette kan pålegges av arbeidsgiver dersom det er et “særlig og tidsavgrenset behov” for det.

Vanligvis kompenseres overtid med et tillegg på minst 40 %. Det er også grenser for hvor mange timer en person kan jobbe per dag og per uke, samt krav til hvilepauser. Vi kommer tilbake til dette lenger ned i artikkelen.

Mertid

Mertid er tiden som den du jobber utover din avtalte arbeidstid, men som fremdeles er innenfor alminnelig arbeidstid. Om avtalt arbeidstid er 7,5 timer i løpet av en dag, og du jobber 8,5 timer, tilsvarer det 1 time mertid.

Ved fleksibel arbeidstid, også kalt fleksitid, kan mertiden avspaseres på et senere tidspunkt.

Hvor mye overtid kan du jobbe?

Husk at overtid og arbeid utover avtalt arbeidstid ikke skal være en fast ordning. Det skal kun brukes i korte perioder, dersom det oppstår situasjoner og behov som krever ekstra arbeidsinnsats.

Grensene for overtid er:

10 timer i løpet av 7 dager
25 timer i løpet av fire sammenhengende uker
200 timer i løpet av 52 uker

Det finnes derimot noen unntak. Personer med ledende stilling eller særlig uavhengig stilling omfattes ikke av bestemmelsene om overtid.

I tillegg finnes det blant annet tariffavtaler som har egne, lovlige grenser for overtidsarbeid. Her må det inngås skriftlig avtale på forhånd, der arbeidstaker har sagt seg villig til å potensielt jobbe enda mer enn timeantallet som beskrevet over.

Er virksomheten bundet av tariffavtale, gjelder følgende grenser:

Inntil 20 timer i løpet av 7 dager
50 timer i løpet av 4 sammenhengende uker
300 timer i løpet av 52 uker

I særlige tilfeller kan det søkes om ytterligere overtidsarbeid, som må godkjennes av arbeidstilsynet. Grensene kan da settes til:

Inntil 25 timer i løpet av sju dager
200 timer i løpet av 26 uker

Rett på pauser

Å ta avbrekk fra jobben kan klargjøre hodet og bedre effektiviteten. Frisk luft, en matpause eller bare det å slappe av kan gi ny giv til resten av arbeidsdagen.

Generelt sett har du krav på en pause dersom arbeidsdagen er minst 5,5 timer. Og totalt minst en halv time når arbeidsdagen er minst 8 timer. Hvis du ikke kan forlate plassen under pausen, skal det regnes som arbeidstid.

Når det gjelder overtid, og du jobber to timer etter alminnelig arbeidstid, har du krav på en halvtimes pause. Pausen regnes som en del av arbeidstiden i dette tilfellet.

Husk at mange arbeidsgivere har gode ordninger rundt overtidsmat – se hvilke regler som gjelder.

Krav på hviletid

Etter å ha jobbet overtid har arbeidstakere rett på minst 11 timer sammenhengende hvile før de starter sin neste arbeidsdag. Dette for å sikre tilstrekkelig hvile og restitusjon etter lange og krevende arbeidsdager.

Også her er det noen unntaksregler. Ved ekstraordinære omstendigheter, som akutte situasjoner som krever umiddelbar respons eller beredskap, kan det tillates kortere eller fraværende perioder med hvile. Unntakene må brukes med varsomhet, for å beskytte ansattes helse og sikkerhet.

Overtidsbetaling eller avspasering?

Overtidsbetaling er bedre betalt enn normal lønn. Det skal betales et tillegg som er på minst 40 %, slik at timelønnen for overtid blir minst 140 % av vanlig lønn.

Mange tariffavtaler har likevel høyere tillegg, som varierer mellom 50 % og 100 %, avhengig av når på døgnet eller hvilken dag overtidsarbeidet utføres.

Ved mertid får du vanlig lønn, istedenfor overtidsbetaling, siden det er innenfor den alminnelige arbeidstiden. Men har du fleksitid vil mertid føre til plusstimer, som kan avspaseres på et senere tidspunkt.

Overtidsbetaling eller avspasering?

Når det gjelder overtid kan du, avhengig av arbeidsgiver, velge å avspasere timene du har jobbet utover den alminnelige arbeidstiden. Men her er det opp til arbeidsgiver å vurdere hva som er mest hensiktsmessig for bedriften, og det er altså ikke noe du kan kreve.

Ved avspasering skal likevel tillegget, på minst 40 % pr. time, utbetales.

Overtid og skatt

Overtidslønn rapporteres som en del av den totale inntekten din, og er skattepliktig. Skatten beregnes på dine samlede inntekter, inkludert overtidslønn.
Vær oppmerksom på at det kan være forskjellige satser for skatt på overtid i henhold til gjeldende skatteregler. Det kan også være ulike regler og satser når det gjelder trygd og pensjonspoeng knyttet til overtidsarbeidet ditt.

Hvordan registrere overtid?

Det er viktig å dokumentere arbeidstiden, for å registrere overtid korrekt. Arbeidsgiver må ha en nøyaktig oversikt over de ansattes arbeidstimer for å kunne se hvilke timer som kvalifiserer til overtid. Dette kan blant annet gjøres med et timeregistreringssystem.

Overføring av overtid

Regler for overføring av ubrukt overtid kan variere mellom bedrifter. Ofte må opparbeidet overtid brukes innen en bestemt periode, ellers kan den gå tapt. Det er også begrensninger på hvor mye overtid som kan tas ut samtidig. Undersøk med din arbeidsgiver.

denne teksten er opprinnelig utgitt av Tripletex.